Bujidars visjon

Bujidar var alltid på jakt etter stein - les hvorfor

Han er alltid på utkikk, Bujidar, etter stein. Stein han kan bruke i byggverket han holder på med. For han har en visjon. Bujidar ønsker å bygge et hus for landsbyen sin. Et håpets senter.

Hadde mistet troen
Bujidar ble en kristen for seks år siden. Han hadde mistet all tro på framtiden da han hørte at noen av naboene hadde begynt å gå på kristne møter. Like mye av lojalitet til dem og en god porsjon nysgjerrighet, ble han med dem på et møte. Det skulle komme til å snu hele livet på hodet for Bujidar og kona Emilia. De fikk håpet igjen, og med det, troen på fremtiden.

Omsorg for andre

Omgivelsene var de samme som før, trøstesløs fattigdom på alle kanter. Men det første som skjedde var at han fikk et nytt hjerte, sier han selv. Han hadde aldri tenkt på andre enn seg selv. Nå fikk han plutselig en sterk omsorgsfølelse for både familie og venner.

Litt etter litt ble det lille hjemmet på 3 x 3 meter et samlingssted for ungene i nabolaget. Men hvor mange får du plass til i et lite "hus" som knapt rommer senga og kokeplassen? Men de synger med dem, lærer dem om Jesus og om livet - og barna elsker det. De begynte å øyne et håp for neste generasjon. De skal ut av slummen!

Det var da den kom opp, tanken på et samlingssted og omsorgssenter. Et sted hvor barna kunne komme og få et varmt måltid, få lære om rett og galt, få leksehjelp og oppmuntres til å gå på skole. Utgangspunktet var dårlig. Bujidar eide ingenting og hver dag var en kamp for å overleve. Men tanken om et hus slapp ham ikke. Det var da han ble en steinsamler.

Slik så Benjamins hus ut da vi besøkte Facultate første gang i mai 2010.
En voksende steinhaug
I flere år nå har han båret hjem stein for stein. Murstein, kantstein, takstein, ja, alt som kunne brukes til formålet. De har ledd av ham, naboene, når han kom slepende på ei trillebår full av brukte stein. Eller når han lånte nabones hest for å hente noe fra et rivningshus. Han gikk aldri forbi en brukbar stein uten å ta den med seg. Han bar og bar, og steinhaugen vokste. Ingen skjønte noe, men Bujidar hadde bildet for seg: Et bygg hvor han kunne samle barna. - De er vårt folks framtid, sier han. Uten opplæring og skolegang har de ingen sjanse.

Bønnesvaret
Vi har vært innom han gjennom flere år nå. For hvert år har veggene vokst seg høyere og høyere. Det begynte med et par rader av brukt murstein. Så hadde han fått tak i noen jernstenger og noen sementsekker. Og slik vokste bygget, måned for måned. De som lo da han la den første raden, ler ikke så mye lenger. Nå begynner de å tro på prosjektet.

Men han begynte å miste motet nå, Bujidar. Nå kom alt det som kostet penger: Taksperrer, vinduer og dører, sement til å pusse vegger og gulv, elektrisk strøm, innredning til kjøkken osv. Da kom bønnesvaret - fra Norge og uventet hold - en sterk historie om Guds ledelse og omsorg midt i sorg og fortvilelse. Les mer her.

Her er vi samlet utenfor huset til Bujidar ut da vi besøkte søppelbyen i mai 2010. I løpet av året ble huset forvandlet. Se bildet under.
Bujidars drøm er blitt virkelighet. Bildet er tatt like før åpningen av Benjamins hus..
I november 2010 kunne vi åpne Benjamins hus. Se flere bilder fra åpningen her

Tekst: Berit Johansen