Elendige boforhold!

.

Hver gang vi besøker søppelbyen blir vi overveldet av hvor elendige forhold menneskene der lever under. Benjamins hus ligger i den fattigste delen av byen. Når vi beveger oss litt rundt i området, kjennes det nesten uvirkelig at dette er Europa - og at denne fattigdommen finnes kun tre-fire flytimer unna vår velstand i Norge. 

Nedenfor kan du se noen bilder fra nabolaget til Benjamins hus. Behovene er mange - og vi skulle ønske vi kunne gi mer hjelp.

I disse skurene bor det unge familier.

Her lager en ung mor mat til barna sine på en vedovn utenfor huset.

Nydelige barn møter vi overalt i søppelbyen.

Benjamins hus er omgitt av søppel.

Dette er "rekkehus" i søppelbyen.


Hestene får heller ikke spise seg mette hver eneste dag.



Klesvasken foregår på gata.

Her står en liten gutt i døråpningen til huset der han bor. Den lille familien bor på bare fire-fem kvadratmeter.

Middagen lages på gata.
Her bor en liten familie. Det eneste de har er en sovesofa og en lyspære i taket.

Hest og vogn er fortsatt et helt vanlig fremkomstmiddel for folket i søppelbyen Facultata.


Annie vil bli lege

I søppelbyen er det mye fattigdom og elendighet å se. Det berører oss sterkt hver gang vi er der. Men det er også heldigvis noen lyspunkter.

For det første ser Benjamins hus ut til å utgjøre en oase for barna som daglig kommer dit for mat og førskole. Det gleder oss veldig! For det andre ser det også ut til å gi resultater etter sju års arbeid i slummen. 

Annie har toppkarakterer på skolen - ønsker å bli lege. Et EU-stipend hun har mottatt kan gjøre drømmen mulig. Hun er barnebarnet til Bujidar (bak) som jobber i Benjamins hus. Til høyre: Thomas Rudmoen Løkken fra Drammen, som har jobbet frivillig i Benjamins hus de to siste årene.


Da vi besøkte søppelbyen i mai fikk vi hilse på 17-årige Annie. Hun er i ferd med å fullføre videregående skole - og det med toppkarakterer! Nå ønsker hun å starte på legestudier. Et EU-stipend som Annie har fått, vil gjøre drømmen mulig.

Vi heier på Annie - og håper å kunne hjelpe henne litt i årene som kommer.

Annie (til venstre) fikk en gave av oss da vi var besøkte søppelbyen på Benjamins 30-årsdag i mai. Vi ville la henne få vite at vi heier på henne! Til høyre: Emilia som jobber i Benjamins hus.


Markerte Benjamins 30-års dag i søppelbyen

Den 13. mai 2017 skulle Benjamin ha fylt 30 år. Dessverre ble det ikke slik. Han ble frarøvet livet så altfor tidlig. For oss foreldre har det vært åtte tøffe år med mye sorg og savn etter at Benjamin døde brått og uventet etter en kneoperasjon på Ringerike sykehus 5. september 2009.

Da hans 30-årsdag nærmet seg, bestemte vi oss for å reise til søppelbyen i Bulgaria. Vi ønsket å markere Benjamins 30-årsdag i Benjamins hus.
Her står vi foran bildet av Benjamin som henger på veggen i matstasjonen Benjamins hus.
I søppelbyen Faculteta er forholdene som tidligere. Det er fattigslig og skittent. Lukten av røyk, søppel - og en eim av urin og kloakk ligger over de enkle boligene i strøket rundt Benjamins hus. I byen møter vi Thomas Rudmoen Løkken fra Drammen som har jobbet frivillig i matstasjonen de to siste årene. Han blir med på en innkjøpsrunde. Nå skal vi lage fest i Benjamins hus.
Vi hadde lyst til å lage en markering i for barna i søppelbyen og reiste sammen med Thomas Rudmoen Løkken for å kjøpe inn frukt og bær 

Nå skal det bli fest!


Da vi ankom søppelbyen med varene, manglet det ikke på hjelpende hender.

Forventningsfulle barn fra nabolaget møtte fram.


Emilia som jobber i Benjamins hus sørget for å vaske jordbærene før servering.

Lærer Chrstian hjalp også til med å dekke bordene og gjøre klart til barna.


Så kom barna og det ble fest!
Snart hadde ryktet spredd seg om at det var markering av Benjamins 30-årsdag i matstasjonen. Barna strømmet til. Alle ønsket å få med seg det som skjedde. Og ingen i søppelbyen Faculteta sier nei takk til et måltid med deilig frukt og bær på en lørdag formiddag.

Det ble et rørende øyeblikk for oss da barna sang "bursdagssang" på bulgarsk for Benjamin.
Frukt, bær og deilig juice er ikke hverdagskost for disse fattige barna.

Alt gikk ned på høykant.

Serveringen i Benjamins hus er et kjært avbrekk i en ellers så traurig hverdag.

Mange blide ansikter var å se.

Herlig med røde og friske jordbær!

Gjett om det smakte!

Sjenerte smil. Men alle liker å bli tatt bilde av.


Nydelige barn er det overalt i søppelbyen. 
Noen kommer fra litt mer ressurssterke hjem og fremstår litt mer rene og pene i tøyet.



 Kan jeg få ta med litt hjem til søsteren min, ber denne vesle jenta.

Ballonger er stas - også i søppelbyen.

Nå gjelder det å balansere hjem med godsakene.