Jahn Otto Johansen om romfolket

Jahn Otto Johansen (78) holder foredrag om romfolket i Misjonskirken Skotselv tirsdag 2. oktober kl 19.00. Gratis entré.


Jahn Otto Johansen har satt seg inn i romfolkets historie.
Johansen er tidligere sjefsredaktør i Dagbladet og utenriksredaktør i NRK. Han har også vært utenrikskorrespondent i Moskva, Washington og Berlin. Tirsdag 2. oktober kommer han til Misjonskirken i Skotselv, hvor Unni Tobiassen Lie og Håkon Lie i Benjamin Lies minnefond har engasjert han til å foredra om romfolkets situasjon i Europa.

Engasjert i romfolket
Jahn Otto Johansen er den første i Norge som har skrevet bok om romfolkets skjebne under andre verdenskrig. Boken ”Sigøynernes Holocoust” ble utgitt i 1989. Senere har han skrevet flere bøker om romfolket  - folket som ekspertene mener utvandret fra Nord-India en gang på 1100-tallet.
                Johansen er tildelt den internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo. Den 26. september fikk han også Fritt Ords honnørpris.
Kunnskap om romfolket
- Debatten har gått heftig rundt romfolket i sommer. Vi ønsker å bidra med kunnskap om dette folket og har derfor invitert Johansen, sier Unni Tobiassen Lie. 
                Etter at de mistet sin sønn Benjamin (22) for tre år siden, har ekteparet Lie gjennom minnefondet drevet hjelpearbeid blant romfolk i Bulgaria.
                - Vi mener det er viktig å hjelpe romfolket i sine hjemland, understreker Lie, som vil vise bilder fra sin siste reise til søppelbyen for tre uker siden. Da besøkte også den norske ambassaden i Sofia matstasjonen Benjamins hus og skolen som driftes av minnefondet.

Ambassadebesøk i Benjamins hus

Benjamins hus i søppelbyen Facultate fikk storfint besøk da førstesekretær Dagfrid Hjorthol fra en norske ambassaden avla matstasjonen en visitt søndag 16. september.
  - Det er beundringsverdig hva dere har fått til her, sa Dagfrid Hjorthol etter omvisningen i Benjamins hus.  Førstesekretæren ved ambassaden fikk se både matstasjonen, hvor 60 barn får et varmt måltid mat hver dag, samt den vesle skolestua hvor 30 barn får undervisning. 

Her ankommer førstesekretær Dagfrid Hjorthol søppelbyen Facultate. Frantz Johansen i
Europa i Fokus viser vei. Et bulgarsk TV-selskap filmet begivenheten.


Vi tar imot ved inngangen til Benjamins hus.
I gården utenfor inngangen til matstasjonen. Både Benjamins hus, skolen og
muren rundt har blitt malt i sommer.
Førstesekretær Dagfrid Hjorthol (nr tre fra høyre) fra den norske ambassaden sammen med oss utenfor Benjamins hus. Til venstre: Stefan Kolev, til høyre: Frantz og Berit Johansen.

-Skolegang er nøkkelen
Etter sine tre år i Bulgaria har førstesekretæren ved ambassaden fått et godt innblikk i romfolkets situasjon i landet. De fleste av dem lever under svært dårlige forhold i ghettoer utenfor storbyene. I søppelbyen Facultate bor det rundt 45 000 mennesker.
                Hjorthol mener skolegang er veien ut av fattigdommen og roste derfor tiltakene i Benjamins hus.
                - Skolegang er nøkkelen. Dette gir håp for mange. Her ser vi at hjelpen kommer fram. Dere får mye ut av få midler.

Integreres i bulgarsk skole
Etter to års drift er nå en del av barna som har gått på skole ved Benjamins hus, integrert i den offentlige, bulgarske skolen. Det krever en del oppfølging i form av blant annet leksehjelp. Barna trenger også klær, sko og skoleutstyr til skolegangen.
Her får Hjorthol se den vesle skolen hvor 30 elever får undervisning hver dag. 
Barna var preget av stundens alvor, men tødde etter hvert opp da fikk fremføre sanger for besøket.


Det er mye sang når barna samles i Benjamins hus.
Kaker og brus ble servert i Benjamins hus under ambassadebesøket. Fra v: Bjørn-Egil Kihlstrøm, Dagfrid Hjorthol, Berit Johansen, Birgit Opheim fra avisen Dagen, Håkon Lie og Unni Tobiassen Lie.
Hjelp i hjemlandet
Matstasjonen og skolen ved Benjamins hus har vært driftet i to år. Driften sørger givere til Benjamin Lies minnefond for, i samarbeid med stiftelsen Europa i Fokus, ledet av Berit og Frantz Johansen fra Drammen. Europa i Fokus har 40 års erfaring fra arbeid blant romfolk.
                - Debatten om romfolket har gått høyt og lavt i Norge i sommer. Vi har tro på å sette inn hjelpen i romfolkets hjemland, sier Unni og Håkon.

Forberedelser til ambassadebesøket

Når ambassaden kommer på besøk, krever det forberedelser. Vi kjøpte blant annet inn blomster og sørget for å henge opp et norsk flagg utenfor inngangen.
Lyng og krysanthemum var også å oppdrive i Sofia. Her er vi på vei ut av butikken med fangsten.
Gartneren planter utenfor inngangsdøren.
En drueranke var allerede plantet på venstre side av inngangsdøren,
og noen sypresser er plantet langs kanten av bedet.
En vask ute i gården er kjekt å ha. Her er det Bjørn-Egil Kihlstrøm og Håkon som vasker seg etter plantingen. Her vasker også barna hendene før de spiser i Benjamins hus. Ikke så dumt å lære seg renslighet.
Litt dristig, men det norske flagget skulle på plass! Her får Håkon hjelp av Stefan og Buijdar
for å få hengt opp det norske flagget.

Ambassadebesøk

Foran ambassaden i Sofia: Unni Tobiassen Lie (fra v.), Frantz Johansen, Leon Johansen,
Alf Berggren, Håkon Lie og Bjørn Egil Kihlstrøm.


I april var vi i et møte med den norske ambassaden i Sofia. Der ble vi orientert om EØS-midler som er avsatt til minoriteter i Europa, og som det gis mulighet å søke på. Førstesekretær ved ambassaden, Dagfrid Hjorthol, var den som ga oss orienteringen.

I møte med førstesekretær Dagfrid Hjorthol ved den norske ambassaden.

Hjorthol ville gjerne besøke Benjamins hus for å se arbeidet i søppelbyen med egne øyne. Søndag 16. september 2012 kommer representanter fra ambassaden, deriblant Hjorthol, på visitt til både Benjamins hus og den andre matstasjonen i Facultate.

Vi vil selvsagt også være til stede under besøket og legger ut bilder her på bloggen etter hvert.

Unni foran riksvåpenet i ambassaden.


Lærer pappa å lese

Lily  (33) sluttet skolen etter 4. klasse. Nå har hun og mannen tre munner å mette i den fattigste delen av søppelbyen Facultate.

Lily og mannen forsøker å skape en fremtid for barna i søppelbyen.

Sammen med mannen sin forsøker hun å skape en fremtid for de tre barna på 16, 12 og 6 år.  Den yngste går hver dag til matstasjonen Benjamins hus for å få et varmt måltid mat. I den vesle skolestua  lærer han å lese og skrive.
                -Nå lærer han faren sin å lese, forteller Lily smilende.
                Hennes mann fikk aldri muligheten til å gå på skole, og er analfabet. Men hver dag kommer sønnen gledesstrålende hjem fra Benjamins hus og viser faren hva ordene betyr.

27  kuldegrader

Familien er ikke blant de verst stilte i denne delen av søppelbyen. Både Lily og ektemannen har tross alt en renholdsjobb i kommunen. Likevel er det smått med penger. Tolken Miroslav, som hjelper oss med å kommunisere med Lily, kan ikke forstå hvordan familien klarer seg på den vesle lønnen de får utbetalt hver måned.
                Familien bor på tre små rom.  De har en vedovn som hjelper dem å holde varmen når vinteren og kulda kommer. Mange i nabolaget har kun falleferdige skur å krype inn i. I vinter var det 27 kuldegrader i Sofia.
Maria sammen med tre av barna foran huset deres i Faculate.

-Vil ikke hjem

-Jeg håper barna kan få en bedre sjanse enn oss, sier Lily.
                Nabo og venninne, Maria (25) deler håpet. Hun har fire barn. Den yngste på seks år går også hver dag til Benjamins hus for mat og skolegang.  
                - Han liker seg så godt at han nesten ikke vil gå hjem når dagen er over, smiler Maria.
                Maria avsluttet skolegangen i niende klasse. Da giftet hun seg. Mannen hennes har renholdsjobb i kommunen. Det er hardt å klare seg på en lønning.

Utdannelse – en vei ut

Som alle andre mødre ønsker Maria og Lily det beste for barna sine. De ser at utdannelse er en viktig vei ut av fattigdommen.  
                Men det er en utfordring å følge opp skolearbeid og lekser. Særlig for foreldre som har lite skolegang selv, eller er analfabeter – og de er i flertall i søppelbyen.
                 De tre eldste barna til Maria går på en liten sigøynerskole i nærområdet. Hun er ikke så fornøyd med kvaliteten på skolen. De lærer blant annet ikke bulgarsk der, kun romspråket. Men hun har ikke noe valg. Å sende barna til den offentlige bulgarske skolen krever mer, både av penger og hjelp til lekser.

- Gir håp
Benjamins hus er én av to matstasjoner i søppelbyen Facultate.  Den andre er plassert ved kirken og er drevet av Pinsekirken Nesodden, som vi samarbeider med.
- Benjamins hus gir oss håp, sier de to mødrene.
- Vi er trygge for barna der. Der vet vi at de har det godt. De er sikret mat hver dag, de får gå på skole og de kan leke trygt. Da vet vi at de ikke løper gatelangs eller vasser rundt i søla om vinteren. Vi håper at barna våre kan få seg en utdannelse. Da kan de slippe å være undertrykket, slik vi er.