Ambassadebesøk i Benjamins hus

Benjamins hus i søppelbyen Facultate fikk storfint besøk da førstesekretær Dagfrid Hjorthol fra en norske ambassaden avla matstasjonen en visitt søndag 16. september.
  - Det er beundringsverdig hva dere har fått til her, sa Dagfrid Hjorthol etter omvisningen i Benjamins hus.  Førstesekretæren ved ambassaden fikk se både matstasjonen, hvor 60 barn får et varmt måltid mat hver dag, samt den vesle skolestua hvor 30 barn får undervisning. 

Her ankommer førstesekretær Dagfrid Hjorthol søppelbyen Facultate. Frantz Johansen i
Europa i Fokus viser vei. Et bulgarsk TV-selskap filmet begivenheten.

Vi tar imot ved inngangen til Benjamins hus.

I gården utenfor inngangen til matstasjonen. Både Benjamins hus, skolen og
muren rundt har blitt malt i sommer.

Førstesekretær Dagfrid Hjorthol (nr tre fra høyre) fra den norske ambassaden sammen med oss utenfor Benjamins hus. Til venstre: Stefan Kolev, til høyre: Frantz og Berit Johansen.

-Skolegang er nøkkelen
Etter sine tre år i Bulgaria har førstesekretæren ved ambassaden fått et godt innblikk i romfolkets situasjon i landet. De fleste av dem lever under svært dårlige forhold i ghettoer utenfor storbyene. I søppelbyen Facultate bor det rundt 45 000 mennesker.
                Hjorthol mener skolegang er veien ut av fattigdommen og roste derfor tiltakene i Benjamins hus.
                - Skolegang er nøkkelen. Dette gir håp for mange. Her ser vi at hjelpen kommer fram. Dere får mye ut av få midler.

Integreres i bulgarsk skole
Etter to års drift er nå en del av barna som har gått på skole ved Benjamins hus, integrert i den offentlige, bulgarske skolen. Det krever en del oppfølging i form av blant annet leksehjelp. Barna trenger også klær, sko og skoleutstyr til skolegangen.

Her får Hjorthol se den vesle skolen hvor 30 elever får undervisning hver dag. 

Barna var preget av stundens alvor, men tødde etter hvert opp da fikk fremføre sanger for besøket.

Det er mye sang når barna samles i Benjamins hus.

Kaker og brus ble servert i Benjamins hus under ambassadebesøket. Fra v: Bjørn-Egil Kihlstrøm, Dagfrid Hjorthol, Berit Johansen, Birgit Opheim fra avisen Dagen, Håkon Lie og Unni Tobiassen Lie.

Hjelp i hjemlandet
Matstasjonen og skolen ved Benjamins hus har vært driftet i to år. Driften sørger givere til Benjamin Lies minnefond for, i samarbeid med stiftelsen Europa i Fokus, ledet av Berit og Frantz Johansen fra Drammen. Europa i Fokus har 40 års erfaring fra arbeid blant romfolk.
                - Debatten om romfolket har gått høyt og lavt i Norge i sommer. Vi har tro på å sette inn hjelpen i romfolkets hjemland, sier Unni og Håkon.

Forberedelser til ambassadebesøket

Når ambassaden kommer på besøk, krever det forberedelser. Vi kjøpte blant annet inn blomster og sørget for å henge opp et norsk flagg utenfor inngangen.

Lyng og krysanthemum var også å oppdrive i Sofia. Her er vi på vei ut av butikken med fangsten.

Gartneren planter utenfor inngangsdøren.

En drueranke var allerede plantet på venstre side av inngangsdøren,
og noen sypresser er plantet langs kanten av bedet.

En vask ute i gården er kjekt å ha. Her er det Bjørn-Egil Kihlstrøm og Håkon som vasker seg etter plantingen. Her vasker også barna hendene før de spiser i Benjamins hus. Ikke så dumt å lære seg renslighet.

Litt dristig, men det norske flagget skulle på plass! Her får Håkon hjelp av Stefan og Buijdar
for å få hengt opp det norske flagget.

Ambassadebesøk

Foran ambassaden i Sofia: Unni Tobiassen Lie (fra v.), Frantz Johansen, Leon Johansen,
Alf Berggren, Håkon Lie og Bjørn Egil Kihlstrøm.

I april var vi i et møte med den norske ambassaden i Sofia. Der ble vi orientert om EØS-midler som er avsatt til minoriteter i Europa, og som det gis mulighet å søke på. Førstesekretær ved ambassaden, Dagfrid Hjorthol, var den som ga oss orienteringen.

I møte med førstesekretær Dagfrid Hjorthol ved den norske ambassaden.

Hjorthol ville gjerne besøke Benjamins hus for å se arbeidet i søppelbyen med egne øyne. Søndag 16. september 2012 kommer representanter fra ambassaden, deriblant Hjorthol, på visitt til både Benjamins hus og den andre matstasjonen i Facultate.

Vi vil selvsagt også være til stede under besøket og legger ut bilder her på bloggen etter hvert.

Unni foran riksvåpenet i ambassaden.

Lærer pappa å lese

Lily  (33) sluttet skolen etter 4. klasse. Nå har hun og mannen tre munner å mette i den fattigste delen av søppelbyen Facultate.

Lily og mannen forsøker å skape en fremtid for barna i søppelbyen.

Sammen med mannen sin forsøker hun å skape en fremtid for de tre barna på 16, 12 og 6 år.  Den yngste går hver dag til matstasjonen Benjamins hus for å få et varmt måltid mat. I den vesle skolestua  lærer han å lese og skrive.
                -Nå lærer han faren sin å lese, forteller Lily smilende.
                Hennes mann fikk aldri muligheten til å gå på skole, og er analfabet. Men hver dag kommer sønnen gledesstrålende hjem fra Benjamins hus og viser faren hva ordene betyr.

27  kuldegrader
Familien er ikke blant de verst stilte i denne delen av søppelbyen. Både Lily og ektemannen har tross alt en renholdsjobb i kommunen. Likevel er det smått med penger. Tolken Miroslav, som hjelper oss med å kommunisere med Lily, kan ikke forstå hvordan familien klarer seg på den vesle lønnen de får utbetalt hver måned.
                Familien bor på tre små rom.  De har en vedovn som hjelper dem å holde varmen når vinteren og kulda kommer. Mange i nabolaget har kun falleferdige skur å krype inn i. I vinter var det 27 kuldegrader i Sofia.

Maria sammen med tre av barna foran huset deres i Faculate.

-Vil ikke hjem
-Jeg håper barna kan få en bedre sjanse enn oss, sier Lily.
                Nabo og venninne, Maria (25) deler håpet. Hun har fire barn. Den yngste på seks år går også hver dag til Benjamins hus for mat og skolegang.  
                - Han liker seg så godt at han nesten ikke vil gå hjem når dagen er over, smiler Maria.
                Maria avsluttet skolegangen i niende klasse. Da giftet hun seg. Mannen hennes har renholdsjobb i kommunen. Det er hardt å klare seg på en lønning.

Utdannelse – en vei ut
Som alle andre mødre ønsker Maria og Lily det beste for barna sine. De ser at utdannelse er en viktig vei ut av fattigdommen.  
                Men det er en utfordring å følge opp skolearbeid og lekser. Særlig for foreldre som har lite skolegang selv, eller er analfabeter – og de er i flertall i søppelbyen.
                 De tre eldste barna til Maria går på en liten sigøynerskole i nærområdet. Hun er ikke så fornøyd med kvaliteten på skolen. De lærer blant annet ikke bulgarsk der, kun romspråket. Men hun har ikke noe valg. Å sende barna til den offentlige bulgarske skolen krever mer, både av penger og hjelp til lekser.

- Gir håp
Benjamins hus er én av to matstasjoner i søppelbyen Facultate.  Den andre er plassert ved kirken og er drevet av Pinsekirken Nesodden, som vi samarbeider med.
- Benjamins hus gir oss håp, sier de to mødrene.
- Vi er trygge for barna der. Der vet vi at de har det godt. De er sikret mat hver dag, de får gå på skole og de kan leke trygt. Da vet vi at de ikke løper gatelangs eller vasser rundt i søla om vinteren. Vi håper at barna våre kan få seg en utdannelse. Da kan de slippe å være undertrykket, slik vi er.

På jakt etter mat i Sofia

Når kvelden kommer i Sofia, vandrer de fattige fra søppelbyen Facultate inn i byen. De går på jakt etter mat og annet av verdi i søppelbøtter og containere. Da vi besøkte byen i april så vi hele familier som rotet rundt i søpla. Noen hadde med seg en tralle eller en gammel barnevogn som de kunne samle fangsten i.

Ei lita jente roter rundt i søpla sammen med moren og faren sin.

Søppelcontainerne endevendes. Kanskje er det mulig å finne noe av verdi denne kvelden?.

Rett utenfor hotellet vårt i utkanten av Sofia så vi denne familien som lette i søppeldunkene. Både mor, far og datteren på syv-åtte år endevendte søppelet. Det er vanskelig å forestille seg hvor nedverdigende det må være å gå gatelangs på denne måten og lete i det andre har kastet for å overleve. 

Både mor, far og datter jaktet på noe av verdi. Den vesle jenta på syv-åtte år ligger på hodet i container nummer tre fra venstre. Der klarte hun til slutt å fiske opp noen kladdebøker som hun gledet seg stort over.

Denne mannen fant noen trekasser som han tok med seg fra en container.

Om Benjamins hus og oss i Norsk Ukeblad

I juli sto en artikkel om Benjamins hus og oss på trykk i Norsk Ukeblad. Artikkelen er skrevet av Knut Hovind. Bildene har Britt Krogsvold Andersen tatt:

Her er en link til artikkelen, som også ligger på Norsk Ukeblads nettsider.

Karius og Baktus på bulgarsk

Å pusse tennene sine er viktig - også for barna i søppelbyen. Noen mener Torbjørn Egners klassisker om Karius og Baktus kan skape empati for de to søte tanntrollene, og dermed en aversjon mot å pusse tenner. Vi håper det motsatte er tilfelle. Uansett har historien om Karius og Baktus stor underholdningsverdi!

Oppfordret til tannpuss

Da vi var i Bulgaria før sommeren fant vi boken oversatt til bulgarsk. Boken ble gitt som gave til den vesle skolen ved Benjamins hus. Ved hjelp av tolk fikk vi fortalt historien om Karius og Baktus, og oppfordret barna til å pusse tennene sine. Mulig vi bør kjøpe inn en haug med tannbørster og dele ut ved neste besøk i september.

Skolebibliotek
Flere andre bøker ble også kjøpt inn. Vi håper etter hvert å få bygget opp et lite bibliotek ved skolen, som kan inspirere barna til å lese flere bøken.

Her har vi funnet Karius og Baktus på bulgarsk!

Etter å ha fortalt om Karius og Baktus, overrakte vi Egner-boken samt andre bøker, til Bujidar.

Vi håper det vesle skolebiblioteket kan inspirere barna til å lese - og lære!

Denne damen har kanskje ikke hørt om Karius og Baktus? Hun har kanskje heller ikke hatt mulighet til å pusse tennene sine....

Lek i søppelbyen

Som alle andre barn elsker barna i søppelbyen Facultate å leke. Da vi besøkte dem i april hadde vi med en del leker og spill. Vi tok med oss barna ut i den vesle ”skolegården” bak Benjamins hus. De lot seg ikke be to ganger. Da baller, ringspill og andre leker ble delt ut var det full aktivitet i løpet av få minutter.

Skolegården er ikke så stor og det er ikke plass til så mye der. Foreløpig inneholder den kun et gammelt lekestativ med en sklie. Vi håper å kunne utstyre lekeplassen med flere lekestativer etterhvert, for eksempel et huskestativ. Ønsker du å hjelpe oss med dette, så er kontonummeret til Benjamin Lies minnefond her: 2270 22 13030.

Dartkasting med borrelåspiler var populært.

Ringspillet måtte prøves. Her har to jenter klatret opp på det eneste lekestativet i skolegården.

Lekeplassen ved Benjamins hus er ikke så stor, men det er litt plass til å røre på seg.

Å blåse store såpebobler var spennende.

Her kastes det ball med Scoop.

De nye skolesekkene som vi delte ut ble ikke tatt av under leken i skolegården.